Slutt på selvbygging av baderom

Dette kommer som følge av en endring i byggesaksforskriften. I praksis betyr det at man ikke lenger kan bygge bad selv, men må hyre inn profesjonelle for å få jobben gjort.

Formålet med forskriften er i første linje å ansvarliggjøre den som har bygget badet, slik at eventuelle feil kan spores tilbake til en person eller bedrift.

Fremdeles lov å bygge selv
- Det er lov å være selvbygger i Norge, men arbeidet som gjøres skal kontrolleres. Det som er kravet til baderom er at det skal kontrolleres og at det er søknadspliktig, sier assisterende direktør Gustav Pillgram Larsen i Statens Bygningtekniske etat.

Det betyr at kommunen må ta stilling til bygningen du bor i og om du er kompetent nok til å gjøre dette selv, ut i fra den sølknaden du sender inn.

- Hvor enkelt det vil være å få godkjenning er avhengig av bygningen. Det blir nok litt lettere i en enebolig enn i en blokk og du skal kunne sannsynliggjøre veldig godt at du gjør dette riktig, sier Pillgram Larsen.

...men veldig vanskelig
I praksis betyr altså dette at det vil bli svært vanskelig å få lov til å bygge baderom selv, og da spesielt i boliger hvor fukt- og vannskader lett kan gå utover andre. Akkurat hva som kreves er opp til den enkelte kommune, men forskriften er ennå så ny at Oslo kommune ikke kunne gi noe svar da hjem.no tok kontakt i dag.

Koster mer
Med den nye forskriften blir det også dyrere å bygge baderom, siden arbeidet må byggemeldes. I de fleste tilfellene vil det være byggefirmaet som tar seg av dette, men kostnaden vil naturlig nok falle til forbrukeren.

- Prisen på slike søknader vil nok variere veldig fra kommune til kommune. Her jeg er akkurat nå, i Hammarøy, så koster det nok ingen ting, men i Bærum for eksempel koster det fort noen tusen kroner, sier Pillgram Larsen.

Mye vannskader
Årsaken til lovendringen er de mange problemene som dukker opp i forbindelse med oppussing og bygging av våtrom. Hvert år betaler forsikringsselskapene ut store summer i forbindelse med vann- og fuktskader.

Ifølge årsrapporten for 2009 til Vannskadekontoret ved SINTEF har utbetalinger i forbindelse med vannskader økt fra 393 millioner kroner i 1974 til 2.9 milliarder kroner i 2009.

Den gjennomsnittlige utbetalingen for en vannskade var 41.684 kroner, men på grunn av såkalte 0-skader er dette tallet nærmere 60.000 kroner. 0-skader er innrapporterte skader hvor forsikringsselskapet av ulike årsaker ikke har utbetalt erstatning.

Kontrollører fra 2011
Fra 1. juli 2011 vil alle arbeid på våtrom være underlagt ekstern kontroll. Dette betyr at en våtromsbedrift ikke lenger selv kan godkjenne arbeidet som er gjort, men må få inn en ekstern kontrollør.