Fra bunker til blåskjellsfabrikk

Interiør 2008-12-31 Av Reidar Von Hirsch

I en bygård fra 1912 på Ila i Trondheim ligger herligheten, en leilighet utført nesten utelukkende i stein og betong. Hadde det ikke vært for den stilrene utføringen, kunne man trodd dette var en bunker fra krigens dager.

Se bilder fra leiligheten i bildeserien ovenfor!

Modig stil
- Stilen jeg har gått for er røft og grovt - mer inspirert av kjellerrestauranter enn den interiørarkitekturen som har vært populær de siste årene, sier Ola. - Den er valgt som et svar på at dette er en kjellerleilighet, som ligger delvis under jorda, og er et ærlig uttrykk for det faktum.

Hele prosjektet har tatt over to år med planlegging og bygging. Det han kunne gjøre selv, har han gjort selv, fra den innstøpte kjøkkenbenken i betong, til baderommet, eller boksen, som han kaller den.

- Det var litt av poenget med å bygge denne leiligheten, at jeg fikk prøvd ut en del ting som jeg jobber med som arkitekt, og kjent det litt på kroppen hvordan det er å bygge, sier han.

Boligen ble også brukt som semesteroppgave ved universitetet, og har blitt svært godt mottatt av medstudentene.

Startet i en råkjeller
Det hele startet med en liten hybel og en kjellerbod. Vegger ble slått ned, det gamle steingolvet hamret opp og vinduer skjært ut gjennom 70 cm med betong. Her måtte håndverkerne til med sag fra begge sider av veggen for å komme i gjennom.

Her ble vinduene skjært ut gjennom 70 cm betong. Foto: privat

- Fordelen med stein og betong er at de har den kvaliteten at de avgir varme i rett tempo. Trevegger derimot, tar til seg og avgir varmen for sakte. Når rommene her er varmere enn veggene, varmes betongveggene, og motsatt - når rommet er kaldt vil det varmes av veggene, forklarer Ola.


Slik så det ut da arbeidet startet. Dette er rommet som til slutt ble stua. Foto: privat

Bad som en integrert boks
Badet er satt opp i midten av leiligheten og har en slisse av satinert glass hele veien rundt taket og hjørnene. Plasseringen av badet gjør at varmen fordeles over til de andre rommene, og gjør boligen mer energieffektiv.

- Ideen til badet er ukritisk stjelt fra ei bok, men der var det gjort med et garderobeskap - jeg overførte altså dette til et helt rom, sier han.

- Poenget med badeveggene er å skille det som er nytt med det som var her fra før. Slissen er der for å fremheve badet som en boks, og en måte å skape kontakt mellom rommene. Badet er ikke fullstendig lukket, men har kontakt med de øvrige rommene, samtidig som det er privat.

Arkitektur ikke bare for storbyen
Ola er interessert i å bruke arkitekturkunsten på bygninger som ikke vanligvis blir tilgodesett den typen tjenester. Som den blåskjellfabrikken han vil tegne.


Da det stod på som verst dro Ola til Amsterdam for en velfortjent pause. Foto: Privat

- Kul arkitektur trenger ikke være boliger eller kontorbygg, det kan godt være bensinstasjoner og lagerbygg. Bensinstasjoner er kanskje det beste eksempelet på bygg som trenger en ny og bedre arkitektur.

Selv om leiligheten har tatt det meste av fritiden i to år, angrer han (nesten) ikke. Han mener han hele tiden har fornektet hvor mye arbeid som stod igjen, og slik kom seg gjennom det.

- Når man er sin egen byggherre må man ihvertfall tørre selv å gjøre nye ting, hvis man som arkitekt skal få andre til å bygge uortodokse løsninger.