Husker du disse?

Interiør 2009-06-11 Av Ida Lindvall

Flytende på en drøm: Vannsengen
Akk og ve, denne geniale oppfinnelsen var fast inventar i mange hjem, og folk gikk mann av huse for å skaffe seg dette vidundermøbelet som lovet mirakler for nattesøvnen.

I denne sengen, som var fylt med vann i behagelig kroppstemperatur, kunne du drømme deg bort til eksotiske steder hver natt. Så langt, alt vel.

Helt til personen ved siden av deg står opp og lager flodbølge, eller du selv som kjemper en evig  og håpløs kamp for å komme deg opp fra det skvulpende, ustabile underlaget.

Merkelig at begeistringen for dette møbelet stagnerte…

SKILSMISSEGRUNN?: Aldri har ønsket om å sove alene vært så sterkt. Foto:Wikicommons

Rumpevasker?: Bideet
En slags lav vaskeservant som var ment for vask av føtter, rumpa og kjønnsorganene. Den kaltes også setebadekar, og var vanligere i Norge for noen tiår siden. I Japan derimot er bruken av bideet svært utbredt og disse kan i tillegg til å vaske føtter eller rumpe, også lufttørke stjerten etter bruk.

Man kan få seg en lettere traumatisk opplevelse dersom man uvitende utsettes for en av disse underlivshårfønerne en gang. Det samme konseptet finnes nemlig i japanske toaletter også! 

I Norge har vi for lengst trykket dopapiret til vårt bryst, og bideet er nok heller som en kuriositet å definere.

BIDET: Frister det med en rumpevask? Foto: Flickr-bruker Acaben.

Klamt, men behagelig: Sacco-sekk

En svær posete sekk laget av vinyl, skinn eller hud  som var fylt med isoporkuler. Møbelet er kjent for dens evne til å forme seg etter kroppen og hadde vel både fordeler og ulemper med det.

Etter å ha gnidd deg en stund i det syntetiske stoffet var det nemlig et uunngåelig  faktum at du til slutt hadde sklidd ned på gulvet med saccoen under nakken. 

På tross av dette oppnådde det italienske designet en enorm popularitet da den ble introdusert på slutten av 60-tallet og var ett av 70-tallets store ikonmøbler. I dag produseres saccosekken i ulike former og varianter, her i landet av Sacco of Norway.

SYNK NED: Eller skli sakte ut av den... Foto: Flickr-bruker Gabig58

Pompeii i  din egen stue: Lavalampen
Denne snodige oppfinnelsen hadde sin storhetsperiode på 1970-tallet, men kom av en eller annen merkelig grunn tilbake på 90-tallet.

Den fallosformede lampen er fylt med to væsker som ikke kan blandes og som har nesten samme tetthet. Når lampen blir skrudd på, varmes den fargede væsken (som også har mest tetthet) opp og utvides. Dermed blir tettheten mindre, volumet større og væsken stiger opp. Der avkjøles den igjen og synker til bunns, hvor hele prosessen starter på nytt.

Lavalampen fungerer forresten ikke som en lyskilde, men som en dekorativ pyntegjenstand.

DEKORATIV?: De lærde strides...Foto: Flickr-bruker Chispita_666

Frivillig tortur: Høyfjellssolsapparatet
Vi mennesker er forfengelige, ingen tvil om det. Heldigvis er tiden da vi reiste til subtropiske strøk med kun Spenol som solbeskyttelse i kofferten over, og det samme kan man si om hjemmesoling.

Høyfjellssolsapparatet fikk en kort karriere i slutten av 70-tallet, men var ikke noe mindre populært av den grunn.

Apparatet besto av en ultrafiolett pære som minnet mye om en leselampe, noe som dessverre ofte ga rom for misforståelser. Hensikten med lampen var å gi brukeren en varm påskeglød i ansiktet, kun etter noen få minutter.

Realiteten var en helt annen. Ikke visste folk hvor lenge den skulle stå på eller hvor langt unna man skulle sitte, noe som resulterte i et opphovnet og griserosa ansikt. Pæra var rett og slett for kraftig og inneholdt alt av farlige UV-stråler som vi advares mot i dag. Styr unna fristelsen hvis du finner et slikt apparat på loppemarked, de er rett og slett direkte farlige!

Gardinkapper
Ikke mye sjarmerende over dette fenomenet. Med mindre du bor i et hus lagd av sukkerspinn og krem, la gardinkappene være. Bløtkaketiden er over og perioden på 90-tallet der minimalisme var et fremmedord er lagt død. For alltid. Vær så snill.

BLØTKAKEHUS:Ikke mer nå! Foto:Flickr-bruker dno1967

Furumøbler i naturfarge
Tja, hva skal man si? Det er vel ikke et hjem som aldri har innehatt et møbel lagd av det meget anvendelige furutreet. Er du glad i fargen kjip (les: natur) er definitivt furu en sikker vinner. Både panel, stoler, bord og gulv har blitt laget av denne tresorten, og selv om den er solid og sterk egner det seg dårlig estetisk sett.

Ubehandlet furu var dessverre det mest vanlige, men passer stort sett ikke inn andre steder enn på hytta eller i kjellerstuen.

Dette kan selvfølgelig ha noe å gjøre med menneskets evne til å forandre smak og stil, men furumøblene har de siste 10-15 årene måttet vike for den mer og mer populære eiken. Og heldigvis har vi også skjønt at behandlet furu i hvit definitivt er penere. Og godt er det.

KJIP FARGE: Trehvitt, eller naturhvitt, var
det store hotte før. Foto: Flickr-bruker davef3138

Stressless
En lenestol produsert av Ekornes der ryggen reguleres med kroppstyngden. Da den først kom i 1971 var understellet i stål og besto av skumstopning dekket med skinn. Denne kaltes Stressless Original og ble umåtelig populær. I 1980 hadde Stressless passert en omsetning på 100 millioner kroner.

I dag kan akkurat denne stolen faktisk beskues på Norsk Folkemuseum på  Bygdøy. Det sier litt om denne stolen når den i en alder av 30 år havner på museum!

Fasttelefon
Fenomenet med fasttelefon var svært vanlig frem til for noen år siden og den eldste formen for telefoni som eksisterer (1876). Men selv om nytteverdien har vært stor, er det mobiltelefonen, med trådløs overførsel, som har tatt verden med storm. Faktisk er det i flere land kun lagt fokus på å bygge ut mobilnettverket.

De siste ti årene har mobiltelefonen hatt en voldsom popularitetsøkning og per dags dato er det mer enn dobbelt så mange brukere av mobiltelefonen som eiere av fasttelefon.

IKKE AKKURAT TRÅDLØST: Fasttelefonen. Foto: Flickr-bruker Correa Cavalho

Duppedittenes redning: Settekassen
Tja, savner vi egentlig denne? En settekasse kan best beskrives som en firkantet hylle med en svært praktisk dybde på kun noen få centimeter, som man brukte til å sette smånips og mikroskopiske pyntegjenstander i.

Den henger man så opp på veggen og venter på at noen skal dulte borti og rase ned alle de ørsmå tingene. Og tro meg,  dette skjer ikke bare én gang! Og forresten, pyntegjenstander man knapt kan se med mikroskop? Ærlig talt.