Færre må betale skatt på bolig

Nyheter 2009-10-13 Av Reidar Von Hirsch Med den nye formueverdsettingen av boliger vil totalt 120.000 færre måtte betale formueskatt. 85 prosent av alle som berøres av det nye forslaget vil ende opp med å betale mindre formueskatt.

Ligningsverdien på boliger settes nå til omkring 25 prosent av markedsverdien, mens det nye begrepet sekundærbolig lignes til 40 prosent av markedsverdien. Bunnfradraget blir på 700.000 kroner for enslige og 1,4 millioner for par.

Dette er en kraftig økning i bunnfradraget, som tidligere var på 470.000 kroner.

Les også: Tryggere boligkjøp med tilstandsrapport

Slik regner du ut din ligningsverdi
Deler du din egen boligs markedsverdi på 4 og ender opp med et tall som er høyere enn bunnfradraget som gjelder for deg, må du betale formueskatt i det nye forslaget til statsbudsjett.

Gjelden på eiendommen trekkes som vanlig fra din totale formue, slik at du skal eie ganske mye før det blir snakk om å betale formueskatt.

- Det nye, høye nivået på bunnfradraget betyr at et ektepar uten annen formue kan ha en gjeldfri primærbolig til en verdi av 4,7 millioner kroner uten å måtte betale formuesskatt, mens enslige kan ha en gjeldfri primærbolig til en verdi av 2,3 millioner kroner uten å måtte betale formuesskatt, skriver Regjeringen i en pressemelding.

En leilighet til 2 millioner lignes altså til 500.000 kroner, godt under bunnfradraget på 700.000 for enslige.

Pensjonister med lave inntekter skal ifølge forslaget være spesielt tilgodesett, ved at ligningsverdien på bolig ikke skal påvirke beregnet skatt etter skattebegrensningsmodellen.

Les også: Energisparing tilsvarende 600.000 boliger

Mer rettferdig system
Ligningsverdien skal fra neste år av settes i forhold til kvadratmeterstørrelse og gjennomsnittlig kvadratmeterpris i området du bor. Dette justeres igjen avhengig av boligtype og alderen på boligen.

Målet er at ligningsverdien skal ligge omkring 25 prosent av markedsverdien.

I utgangspunktet er den nye formueskatten kun en omfordeling av skattetrykket, slik at de som bor sentralt i store boliger betaler mer enn de som bor i mindre boliger i grisgrendte strøk.

Slik det har vært de siste årene får man lavere skatt dersom man har gjeld, men man må samtidig betale formueskatt for eventuell eiendom. Problemet har vært for pensjonister og andre eldre, som ofte har nedbetalt huslånet og derfor sitter igjen med formueskatt.

Dette mener nå altså Regjeringen å ha gjort noe med, ved at det legges inn spesielle ordninger for lavtlønnete pensjonister.

Les også: Bra hjelpemiddel for boligkjøpere

Sekundærboliger
Regjeringen lanserte også i den nye forslaget begrepet sekundærboliger, som er boliger som folk eier, men ikke bor i. Slike boliger vil ha et bunnfradrag på omkring 40 prosent, noe Regjeringen forsvarer med at de såkalte sekundærboligene ofte har karakter av å være investeringsobjekter som øker trykket på boligmarkedet.

Spørsmål er kanskje hva dette på kort sikt vil gjøre med leieprisene, når huseierne får økt skatten som følge av endringen, og for foreldre som har kjøpt bolig til barna i studietiden.

Ikke fornøyd
Huseiernes Landsforbund, som under valgkampen jobbet for å få fjernet formueskatten på bolig, er ikke fornøyde.

- De som kommer verst ut er enslige pensjonister i byene, uten gjeld, og som har bodd et menneskeliv i barndomshjemmet, sier administrerende direktør Peter Batta i Huseiernes Landsforbund.

- Jo eldre boligen er, desto lavere er normalt ligningsverdien, og desto større blir økningen på skattegrunnlaget. De som kommer best ut er husholdninger i små og middels store boliger som er nyere enn 15-20 år og lokalisert utenfor bymessige strøk. Disse har hatt relativt høye ligningsverdier og vil nyte særlig godt av økningen i bunnfradraget.


Forsidefoto er fra Statsministerens kontor på flickr.com, gjengitt under CC-lisens/No derivative works.