Verste brannår siden 1979

Med brannene på Nøtterøy og i Telthusbakken i Oslo de siste dagene, ser 2008 ut til å bli det verste brannåret på nesten 30 år. Så langt i år har 81 personer omkommet som følge av brann i Norge.

Og det før den vanskelige juleferien er kommet skikkelig i gang.

Prognoser som Norsk Brannvernforening (NBF) har utarbeidet viser at desember måned alene kan ende med 20 omkomne i brann.

Les mer om brannsikringstiltak på hjem.no

Flere katastrofebranner
- Det vi ser i år er at vi har hatt to katastrofebranner, og vi må helt tilbake til 1984 for å se liknende tall. Med brannen på Herøy, er det altså vært tre branner i år der fire eller fler har omkommet, sier Dagfinn Kalheim, direktør i NBF til hjem.no.

Dagfinn Kalheim, adm. dir. Norsk Brannvernforening, foto: NBF

En katastrofebrann er en betegnelse brannvernforeningen bruker på en brann med mer enn fire dødsfall.

En halv million nordmenn uten varsling
- Igjen må vi mase om dette med røykvarsler. Det vi ser er at det går tre til sju minutter fra påtenning til en skikkelig flammebrann, og da er det røykvarslere som gjelder, sier Kalheim.

Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap (DSB) anslår at 500.000 nordmenn bor i boliger uten fungerende røykvarslere.  Hvert år arrangerer DSB Aksjon Boligbrann, der 40.000 boliger blir sjekket for brannsikkerhet. Omtrent ti prosent av disse står til stryk.

- 2007 var også et fryktelig brannår, med 77 døde, men da var det enkeltbranner som tok få liv, sier Kalheim. Men det nye i år er at så mange dør i branner i flerboligbygg, der også potensialet for flere døde er større, sier Kalheim.

Byggeboomens bakside
Til Dagsavisen mandag sa styreleder i Brannfaglig fellesorganisasjon (BFO) Knut Hjertholm at feil og mangler i forbindelse med utbygging og ombygging nok har skylda for mange av dødsbrannene i år.

I 1997 ble den kommunale bygningskontrollen, med ansvar for at brannforskriftene ble fulgt, nedlagt. Ansvaret ble overført til de som tegner, prosjekterer og bygger husene, som igjen får en sentral godkjenning fra Statens byggtekniske etat.

En undersøkelse som BFO og NBF har gjennomført viste at 20 prosent av de som har fått sentral godkjenning ikke hadde noen kompetanse på området.

Brannfeller i gamle bygårder
Problemet i de gamle bygårdene er at de branntiltakene som gjennomføres kun kan regnes å være kompenserende. Mange av disse gårdene har etasjeskiller i tre, som gjør at branner fort kan bli omfattende.

Grunnlaget for den brannforskriften som ligger til rette i dag er at brannsikring skal gjennomføres i den grad det er økonomisk og praktisk forsvarlig. Å skifte ut slike etasjeskiller i gamle bygninger er alt for kostbart, og man fokuserer heller på at det eksisterer forsvarlig varsling og rømningsveier.

Et annet problem med bygårdene er at brannforskriftene ikke har tilbakevirkende kraft, og at gårdene derfor ofte ikke har vært oppdatert på svært lenge. Men når det settes i gang ombygging skal man så langt det er mulig bygge inn tiltak etter nyere regler. Ofte betyr dette en utbedring av trapperom og alternative rømningsveier.

Les mer om brannsikring og belysning

Brannøvelser også hjemme
Dagfinn Kalheim mener fungerende brannvarslere må være førsteprioritet, men at man også bør gjennomføre brannøvelser hjemme. For barnefamilier er det viktig å avtale hvem som har ansvar for hvilket barn og hvilke brannveier man skal bruke. Dagfinn Kalheim, adm. dir. Norsk Brannvernforening, foto: NBF

- Dette bør man øve på, i rolige omgivelser, og for all del gjør dette humoristisk og morsomt. Det er ingen grunn til at barna skal gå og være redde for å legge seg om natten, sier han.