Visualisering av de forskjellige rutene i en del av internettet. Foto: Matt Britt/Wikimedia Commons.Visualisering av de forskjellige rutene i en del av internettet. Foto: Matt Britt/Wikimedia Commons.

Hvor raskt internett trenger du egentlig?

Tips 2010-06-30 Av Reidar Von Hirsch

I følge analyseselskapet Alexa er Facebook, Google, Youtube, VG og FINN de mest besøkte internettsidene i Norge. Bortsett fra Youtube er dette tjenester som krever minimalt med båndbredde, men selv ikke Youtube krever mye mer enn det de fleste har.

Nå kommer de fleste video-nettsider også med HD-formater, som krever tykkere bredbånd, men det er ikke nødvendigvis din båndbredde det kommer an på.

Ikke alltid din linje

Server. Foto: JohnSeb/flickr.com
Server. Foto: JohnSeb/flickr.com

Internett fungerer omtrent slik: En server står en eller annen plass i verden med masse innhold - det være seg tekst, bilder, lyd eller video. Dette innholdet leser du av gjennom din bredbåndslinje og datamaskin. Hvis serveren, hvor innholdet ligger er treg, så vil dette påvirke hastigheten hjemme hos deg.
Vanntrykk. Foto: Sentrawoods/flickr.com
Vanntrykk. Foto: Sentrawoods/flickr.com

Man kan sammenligne dette med vanntrykk. Om vannverket av en eller annen grunn ikke slipper ut nok vann fra magasinene sine, så spiller det ingen rolle hvor tjukke rør du har hjemme - vanntrykket fra magasinene er fremdeles like svakt.

Andre ting som spiller inn på hastigheten hjemme er distanse til server, kabel- eller telenettet i ditt nabolag og hvor mange som bruker nettet akkurat når du holder på.

Streamingtjenester
Den båndbredden man bruker i dag brukes i stor grad til tjenester som Youtube, Spotify og Wimp. Dette er heller ikke tjenester som krever mye båndbredde - Spotify for eksempel sender musikk over 160 kbit per sekund, langt mindre enn de trangeste bredbåndene som tilbys i dag.

Men det er ingen tvil om at nettet i fremtiden vil kreve stadig mer båndbredde. Videotjenester som Voddler krever allerede at man har 3-5 mbit. Enda høyere båndbredde kan kreves når nettsteder for spillstreaming, som annonserte OnLive og Gaikai, kommer i gang.

Sjekk telepriser.no for de billigste tjenestene i ditt område. Telepriser er en offentlig tjeneste fra Post- og teletilsynet.

Tregere på kvelden
Mange som synes nettet er tregt hjemme, vil nok merke at det går mye fortere på dagtid når ingen er hjemme, enn etter middag når det skal shoppes, nyhetsbrev skal leses og episoden av True Blood som ble glemt i går skal streames.

Hvis du skal se True Blood på NRK Nett-TV og det hakker mye mens du ser, så er det like sannsynlig at det er kapasiteten til NRK som er problemet, som at bredbåndet ditt er tregt.

Teoretisk hastighet
Hastigheten som tilbys er bare en teoretisk hastighet ved perfekte forhold. Selskapene selger langt større kapasitet enn det de egentlig har til rådighet, fordi de gambler på at ikke alle vil bruke full kapasitet hele tiden. Det gjør de for så vidt rett i, og det er ikke rare gambelen de tar.

Man kan sammenligne dette med månedskort på buss - om alle som har månedskort på bussen skulle sitte på bussen hele dagen og natten, så ville kapasiteten fort bli sprengt. Busselskapene, som bredbåndsselskapene, prøver å sørge for at de tilbyr den kapasiteten som folk har betalt for, men i travle perioder vil kapasiteten være lavere.

Det kanskje viktigste man trenger båndbredde til er nedlasting av store filer. Nå er det ikke så mange store filer man faktisk trenger, og enda færre man kan laste ned lovlig. Unntakene er stort sett programoppdateringene som kommer med jevne mellomrom. 

Du kan trenge raskere nett
For å oppsummere, så begynner faktisk grunnpakkene på 1000-1500 kilobytes per sekund å bli noe utdaterte. De fleste som bruker internett aktivt, benytter seg av tjenester som Youtube, og disse tjenestene streamer allerede ganske store videoklipp til din maskin.

Men bruker du fremdeles bare maskinen din til å lese e-post og hjem.no, så holder nok grunnpakken lenge.

Test ditt bredbånd
Nettfart.no måler din internetthastighet
Nettfart.no måler din internetthastighet

Det finnes en rekke sier som tilbyr sjekk av hvor raskt bredbånd du egentlig har. Om du mistenker at tilbyderen ikke gir deg nok hastighet for pengene, så er det verdt å besøke en av disse:

Post- og teletilsynets Nettfart.no

Teknofil Speedometer

DinSides Surfometer


Bits og bytes
Det er helt greit å slutte å lese nå, med mindre du vil enda litt dypere i materien.

All datateknologi er basert på binær kode - åtte nuller og ettall (0 og 1) beskriver et tegn. Hjem.no, for eksempel, blir i binær kode:

01101000 (h)
01101010 (j)
01100101 (e)
01101101 (m)
00101110 (.)
01101110 (n)
01101111 (0)

Hver av disse tallene er en bit, og en gruppe på 8 er en byte. Disse bytene trenger du naturligvis mange av for å lage video og bilder.

Perfekte forhold
Den tynneste båndbredden hos de fleste teleselskaper er 1500 kilobyte (altså 1.500.000 byte) i sekundet, og det er disse bytene som skal leses fra serveren. En vanlig nettavis er på cirka 2 megabyte (2 millioner byte), og ved perfekte forhold skal dette leses på noe over ett sekund med den tynneste bredbåndslinjen.

Sånn er det selvsagt ikke. Perfekte forhold finnes ikke på internett, og det bredbåndsleverandøren tilbyr er en såkalt "best effort"-tjeneste - tallet de oppgir er ytelse ved optimale forhold.

Og sånn må det nesten være. For det er så mange ting som spiller inn på hvor raskt bredbåndet ditt er: hastighet på server, kabel- eller telenettet der du bor, distanse til server og andre noder og hvor mange som bruker nettet akkurat mens du surfer.

Prøv selv å oversette denne meldingen til tekst, ved hjelp av denne binære oversetteren:  

01001000011001010110100100101100001000000111011001100101011
01100011001000110100101100111001000000110100001111001011001
11011001110110010101101100011010010110011100100000011000010
11101000010000001100100011101010010000001101011011011110110
11010110110101100101011100100010000001101001011011100110111
00110111101101101001000010010000001001000011000010010000001
10010101101110001000000110011001101111011100100111010001110
01101100001011101000111010000100000011001100110111101110010
01110100011100100110010101100110011001100110010101101100011
01001011001110010000001100100011000010110011100100001

Bildene i artikkelen er Creative Commons-bilder, lisensiert for kommersielt bruk. Flickr-brukerne Sentrawoods og JohnSeb har tatt bildene.

Forsidebildet er av Matt Britt under Creative Commons 2.5-lisens.

Logg inn

Med din brukerinformasjon hos hjem.no

Logg innOpprett ny konto

Del med andre

Rangér denne