Pusse opp? Bytt vinduer!

Miljø/Enøk 2011-01-20 Av Ida Lindvall

- Det at vi fokuserer på vindu fra 1960 – 1980-tallet, har sammenheng med at det var da de industrielt fremstilte vinduene tok over. Svært mange boliger i Norge er bygget i denne perioden, og mange av disse boligene gjennomgår eller bør gjennomgå en skikkelig totalrehabilitering, forteller seniorrådgiver Roar Hugnes i Enova.

Bytt hvis du renoverer
Hugnes mener det ligger stor gevinst i å bytte vinduene som en del av et større renoveringsprosjekt.

- Det finnes mange gode grunner til utskifting, men har man ingen planer om oppgradering av boligen og vinduene er greie samt du synes strømutgiftene er overkommelige, kan man sikkert leve med trekken fra de i noen år til. Ventilasjon inne er viktig, ellers så hoper det seg opp med fukt i vinduskarmen, og det drar ned levetiden på vinduene og gir dårlig inneklima, sier Hugnes.

LES OGSÅ: Smart verktøy viser varmelekkasjer

Ikke bytt i gamle hus
Seksjonssjef hos Riksantikvaren Harald Ibenholdt sier til magasinet Gamle Hus og Hager at det ikke lønner seg å bytte vinduer i eldre og verneverdige hus.

- Ønsker man å gjøre energisparingstiltak i huset bør man ikke begynne med vinduene, forteller han.

Derimot anbefaler han å utbedre dem i stedet.

- Et gammelt vindu vil med stor sannsynlighet vare lenger enn et nytt, dersom man tar godt vare på det. Rammene er som oftest laget av kjerneved og er svært holdbare. Et riktig gammelt vindu har mye bedre kvalitet enn de såkalte husmorvinduene fra 70-tallet, fortsetter Ibenholdt.

Dette er Hugnes enig i.

- Et skikkelig godt gammelt vindu var snekkerarbeid, og treverket var valgt ut for å vare. Det var mye mer kondens og lignende i vinduskarmene tidligere, så her var det viktig å bruke kjerneved som tålte været.

LES OGSÅ: Mest å spare på etterisolering i gamle hus.

Samarbeid med Riksantikvaren
Samtidig er Riksantikvaren opptatt av å ta vare på eldre originale vinduer. I tillegg til materialene, kan slike vinduer også være rikt utsmykket med flotte beslag og hengsler utvendig, en stil som kan gå tapt ved utskifting. Vindusuttrykket på en bolig kan være viktig å ta vare på ved rehabilitering.  

- Enova skal i samarbeid med Riksantikvaren og SINTEF Byggforsk gjennomføre et prosjekt for å se på optimale energiriktige løsninger for de som kan tenke seg å beholde de originale vinduene i boligen, men som ikke er beskyttet av noen vernebestemmelser, forteller han.

Han sier at det er viktig å tenke klart når man snakker om levetid på vinduer.

- Dagens nye trevinduer (det finnes også PVC- og aluminiumsvinduer på markedet) har nok langt større fokus på levetid og utvalg av materialer enn det som var vanlig i starten når det ble utviklet et marked for industrielt fremstilte vinduer fra 60-tallet og fremover.

LES OGSÅ: Energimerkingen har startet

Trelags best, enkeltglass verst

I dag anbefales det at alle nybygg får energieffektive vinduer som har en lavere U-verdi enn 1,2. U-verdi er et mål som brukes i bygningsindustrien for å angi en bygningsdels varmeisolerende evne. Jo lavere U-verdi, jo bedre isolert er vinduet.

- Enova Anbefaler er en merkeordning for å fremheve de beste produktene og løsningene, og for vindu er dette kravet 3-lags lavenergivinduer med U-verdi på 1,0 W/m2 K eller lavere, sier Hugnes.

Hvor mye varmetap vinduene står for avhenger av hva vinduet er satt sammen av. I den verste enden av skalaen har du enkelt glass i ramme som har en U-verdi på 5,0, i den andre enden har du trelags isolerrute med to belagte glass fylt med argongass, med varmkant, og med isolert ramme og karm. Dette vinduet har en U-verdi på 0,9-0,7 og er mer enn godkjent for dagens nybygg.

Det er vanlig å beregne at hver tiendedel vinduets U-verdi reduseres gir en årlig energibesparelse på 10 kWh per m2 vindusareal.

LES OGSÅ: Fang varmen