Slik tenner du opp riktig

Tips 2009-10-23 Av Reidar Von Hirsch

Det kan virke som en selvmotsigelse at det å brenne ved ikke øker CO2-utslippene til atmosfæren, men faktum er at treet i alle fall bare vil råtne og slippe ut CO2 uten at vi har noen nytte av veden.

Å varme opp med ved er den eldste oppvarmingsmåten som finnes, og selv om det har skjedd store forandringer i hvordan ovnene fungerer, er prinsippet selvsagt fortsatt det samme.

-Nye vedovner har en virkningsgrad på 70-80 prosent mens gamle modeller har 40-50 prosent, sier markedsdirektør Rene Christensen i Jøtul.

-Det betyr derfor at nye vedovner utnytter veden mye mer enn gamle vedovner. For forbruker så betyr det at man får mer ut av hver vedkubbe.

Vedovn med afterburner
Moderne vedovner er laget med spesiell tanke på at forbrenningen skal være mest mulig effektiv. Dette gjøres i en rekke forskjellige prosesser, blant annet ved hjelp av en såkalt etterbrenner, som også brenner gasser og partikler som blir til overs etter den opprinnelige forbrenningen.

Men alle disse teknologiske fremskrittene betyr ikke at den gamle støpejernsovnen du har hjemme ikke varmer godt, for utvikling av gode ovner er noe som er blitt gjort i Norge i mange år.

De gamle, høye vedovnene med flere etasjer ble produsert nettopp fordi man ville utnytte mer av varmen før den forsvant opp pipa.

-Nye moderne vedovner reduserer også utslippet av svevestøv med 80-90% og er CO2 nøytrale. Forskjellen er teknologi – nye vedovner har ett dobbelt forbrenningskammer som gjør at de blir mer effektive og reduserer utslippet betraktelig, sier Christensen.

Lønner vedfyring seg?
Vedfyring er en av de billigste formene for oppvarming vi har. I forhold til varmepumper eller pelletskaminer er vedovner billigere i innkjøp, og har man litt lagringsplass, kan man få kjøpt ved billig.

En annen fordel med ved er at prisen holder seg relativt stabil fra år til år, noe som ikke er tilfellet med strøm eller olje.

Spørsmålet er bare om den ventede, lave prisen på strøm i år gjør at elektrisk oppvarming for mange vil være billigere akkurat denne vinteren.

Slik fyrer du skikkelig:
Når du tenner opp, lønner det seg å fyre litt forsiktig. Bruk småved i stedet for masse avispapir, og fyll på regelmessig i løpet av kvelden. Et stort lass med ved vil produsere mer partikler og ha en ufullstendig forbrenning.

Ved som brenner dårlig har svart eller frå røyk, mens mer fullstendig forbrenning gir en hvit eller nesten usynlig røyk.

Sliter du ofte med å få fyr i peisen, er opptenningsbriketter en god løsning. Sammen med litt avispapir får disse brikettene fyr på det aller meste, så lenge veden ikke er fuktig.

Hvilken ved bør du kjøpe?
Veden bør ha vært tørket i et års tid, og i det minste over sommeren. Du kan selv sjekke om veden er tørr ved å banke to skiver mot hverandre. Dersom den gir en hul lyd, betyr dette at den er tørr. Et annet tegn på tørr ved er at den har sprekker.

Det er stor variasjon på hvor godt forskjellige tretyper brenner. Derfor er gjerne den beste veden også dyrere enn dårligere typer. Gjengangeren i norske vedovner er bjørk, men det er nok fordi vi har mye bjørk i Norge, ikke fordi den er best til å tenne opp med.

Hvis du kjøper blandingsved bør du spørre hvor store deler det er av de forskjellige typene i lasset du kjøper.

Fra høyt til lavere energiinnhold:

Bøk - 3000 kWh/favn
Eik og ask - 2900 kWh/favn
Lønn - 2800 kWh/favn
Rogn - 2700 kWh/favn
Bjørk - 2650 kWh/favn
Furu og svartor - 2350 kWh/favn
Selje - 2290 kWh/favn
Osp og gran - 2150 kWh/favn
Gråor - 1900 kWh/favn

Kilde: Enova

Nåletrær (gran og furu) gnistrer mer enn andre tresorter, og kan være et problem om man har en åpen peis.